Denne stresskofferten fikk jeg i gave fra min daværende kone etter B/B Hekules forlis

Den 19. september i 1975 forliste den havgående taubåten- og bergningsbåten B/B Herkules på Skåretrebåen på Sletta nord for Haugesund. Jeg var ombord som 1. styrmann og dykker.

Om mkvelden den 18. september skulle vi gå fra Bergen til Tananger ved Stavanger for å hente et slep. Vi var to styrmenn ombord og vi ble enige om å dele vakta på broa mellom oss. Jeg tok første tørn til vi var omtrent halvveis i sørdelen av Langenuen nord for Haugesund. Klokka var vel omkring 2 på natten da jeg overlot vakta til den andre styrmannen. Han skulle navigere Herkules frem til Tananger.

Jeg gikk ned i lugaren min og la meg til å sove. Ved 4-tida våknet jeg med høylydt brak og voldsom risting i skuta. Herkules la seg veldig raskt kraftig over på siden mot styrbord. Dette førte til at jeg fikk dyna over hodet. Da jeg hoppet ut av køya mi stanget jeg hodet i ugangsdøra til lugaren. Jeg hadde ikke forutsett den kraftige slagsiden og at dørken min nok på det tidspunktet hellet 45 grader mot utgangen fra lugaren. Da jeg omsider kom meg ut i gangen, traff jeg på maskinisten som kom opp fra maskinrommet. Han forklarte at det kom inn mye vann inn maskinrommet. Sammen kom vi oss ut av gangen. Vi fikk revet med oss redningsvester. Selv var jeg kun iført underbukse. Det viste seg nå at skuta hadde så kraftig slagside mot styrbord at vi kunne gå på babord skuteside. Da fikk vi øye på at det var en mann som forsøkte å komme seg ut av lysventilen til lugaren sin. Det var messemannen vår. Maskinisten og jeg kom til unnsetning. Lysventilen var ganske liten i forhold til han vi forsøkte å hjelpe ut. Han satt bom fast ved hoftepartiet. Etter hvert skyllet sjøene oppover skutesiden. Det var mye diesel i vannet rundt Herkules fra lekasje fra drivstofftankene våre. Dette gjorde skutesida vi stod på veldig glatt. Da hadde vi et håp om at dette skulle hjelpe på å få mannen ut gjennom ventilen. Men dette ble fryktelig vanskelig og krevende etter hvert som skuta sank dypere og dypere i sjøen og bølgene slo beina under både meg og maskinisten. Jeg glemmer aldri øynene til mannen som også nå ga opp og lot seg synke ned i den vannfylte lugaren sin.

Maskinisten og jeg måtte hoppe ned i redningsflåten som var utløst og lå ved siden av Herkules. Vi kom oss unna skuta og så den sank ned i havet. Etter en stund kom en losbåt og tok oss ombord fra redningsflåten. Han kjørte oss inn til kaianleggene i Haugesund. Derfra ble vi fraktet med taxi frem til et hotell i Haugesund. Der ble vi etter en kort stund avvist. Kanskje ikke så rart da i alle fall ikke min kleskode passet inne i kravet. Jeg var fremdeles kun iført underbukse og redningsvest, innsmurt og stinkende av diesel. 

Noen hadde kontaktet agenten vår i Haugesund. Han kom ned til hotellet og arrangerte skyss hjem til sin egen bolig hvor vi fikk dusjet og vasket oss. Vi fikk låne noen klær fra ham og ble servert brødskiver og kaffe. Han hadde kontaktet en større klesforretning i byen i morgentimene, som velvillig åpnet til oss omkring 6 på morgenen. Vi fikk valgt ut valgt ut klær som passet.

Senere samme dag ble det tur med hurtigbåten oppover til Bergen. Jeg hadde familie der så jeg ble innlosjert hos dem. Jeg erindrer noen tunge dager mens vi ventet på hva som skulle skje i etterkant. Dykkere hadde etter hvert vært nede på vraket og hentet opp det de kunne av verdier. Selv hadde jeg mistet alt som var av utstyr og verdisaker. Min stresskoffert ble funnet. Den inneholdt det meste av papirer og dokumenter. Men både stresskofferten og inhold var ødelaget av å ha blitt vasket i diesel. Jeg måtte skaffe meg nytt Pass og Førerkort. Det viste seg å være en kurrant oppgave å skaffe nytt Pass, men førerkort var litt mere problematisk. Etter hvert gikk også dette i orden. Nå fikk jeg en ny svart stresskoffert av kona slik at jeg kunne ha dokumentene mine på en plass. Denne stresskofferten har vært med meg rundt omkring i verden siden da. Den er nå altså snart 42 år gammel og er fortsatt i bruk som lagringssted for gamle dokumenter og klenodier. Som bildet viser så har tidens tann også gitt denne gitt den noe alderstegn. Noen stickers har forsvunnet, men ellers brukbar. Vi ligner litt på hverandre den gamle stresskofferten og jeg.

Etter sjøforklaringen kjøpte jeg meg ny bil og kjørte hjem til Våer på Rjukan hvor jeg bodde på den tiden. Nå ble det en tid for litt ferie og rekreasjon med familien en måneds tid. Den 27. oktober 1975 mønstret jeg på den havgående taubåten- og bergningsbåten 

B/B Salvator. Jeg hadde tidligere tjenestegjort på Salvator en periode med base i Gibraltar. Det førte med seg noen nye eventyr

Av Chris Overgaard

covergaard@icloud.com