Vi som blir sensuret av “fjasboka” er mange

Det har blitt fastslått at netstedet faktisk.no mottar kompensasjon fra Facebook for å sensurere informasjon de ikke liker. Dette er temmelig uakseptabelt i et land som kaller seg demokratisk.

Minerva avslører at nettstedet Faktisk.no – som er eid av en rekke norske mediekonsern – aktivt hindrer spredning av redaksjonelle saker på Facebook. Men ikke nok med det – en rekke personer blir daglig sensurert på FB fordi de har blitt satt i bås for å spre informasjon som nettstedet faktisk.no ikke liker.

Dette er helt i tråd med hva som ble praktisert i jernburet under sovjettiden. Som en annen journalist har uttalt, kan det sammenlignes med å gå inn på Narvesen og plukke bort aviser eller artikler man er uenige i.

Saken på Minerva: Slik reduserer Faktisk.no andre mediers synlighet på Facebook

Illustrasjonsbilde hentet fra Nettavisen

Faktisk.no har flagget artikler fra både Dagens Næringsliv og Nettavisen og mange flere og således aktivt bidratt til å hindre spredning av redaksjonelt innhold fra medier som følger Redaktørplakaten og Vær varsom-plakaten.

Med slik flagging kan innholdets synlighet bli redusert med opp til 80 prosent på Facebook, skriver Minerva, basert på kilder i selskapet.

Å tro at vi i dag lever under ett sunt demokrati er så til de grader misoppfattet at det grenser til sykdom. Ut i den store verden vet jeg av egen erfaring an Nordmenn er oppfattet som veldig naive og lite i stand til å ta gode beslutninger. Hvorfor kan man spørre? Det har nok sannsynligvis flere årsaker, blant annet fra den lange unionstiden med både Danmark og Sverige. Da lærte Nordmenn flest å stå med lua i hånda og ta imot smulene. Vi lærte å bli diktert etter alle kunstens regler.

Av Chris Overgaard

covergaard@icloud.com

*Kilder blant annet: Minerva og Nettavisen

Fjasbokas sensurregime lever som aldri før

Mange er sikkert ikke klar over det, men når det gjelder sensur og fri informasjonsflyt så er Facebook blant de aller verste. Ved bruk av logaritmer samt mere og mindre useriøse aktører som for eksempel administratorer, utfører fjasboka en totalitær handling. De blokkerer nå faktaopplysninger og ting som ikke passer inn i deres agenda. Blant annet fra alternative medier som Hvermannsen ikke ellers får med seg. Man kan undres over hva formålet egentlig er. Vi kan vel anta at det dreier seg om veldig mye penger. Korrupsjon er vel nærliggende å tenke. Hvordan skal man takle dette?

Det er muligens flere måter å påvirke dette uvesenet på. Blant annet å legge ned de kontoer man har på Facebook. Ingen, kanskje med unntak fra de som kan operere uhindret med sine lysskye folkebedrag, er tjent med slik sensur. Selv har jeg valgt å skrive om det og publisere via andre kanaler.

Det har vist seg at sensur og tilbakeholding av informasjon mere og mindre er akseptert blant en veldig stor del av vår befolkning. Hvorfor det er slik er det vel nærliggende å forestille seg at våre egne myndigheter har noe skyld i. Det har faktisk blitt slik at det er et flertall mennesker i vårt samfunn som er livredd for å si sin mening. De er redd for kritikk og eventuelle represalier. Disse menneskene blir totalt tause når de leser informasjon som de er enige i men ikke tør tilkjennegi. Hvordan vet jeg dette med sikkerhet? Jeg har i stillhet både forsket på fenomenet og også lagt ut “baits” for å finne svar. Det finnes ingen tvil. Vi har et polarisert fenomen blant oss. Dette til nytte og gavn for makthavere.

Stadig finner vi spørsmål og situasjoner av samfunnsmessig stor betydning som ikke blir besvart av de det gjelder mest for. Noen tør ikke ytre seg fordi de er redd for “hva naboen” måtte mene om de stikker hodet frem. Altså en situasjonen som kan sammenlignes med nasjoner med et totalitært styre. Man holder kjeft for å unngå ubehageligheter. Jeg har tidligere i livet besøkt og oppholdt meg noen tid i slike samfunn. Man måtte veie på “gullvekta” hva man mente og hva man sa. Ingen behagelig situasjon.

Av Chris Overgaard

covergaard@icloud.com

Fortsetter…

Bla bla all over…

Dette er en pågående trend blant MSM i Norge og andre land. Mediene forsøker å rettferdiggjøre grove forbrytelser ved å blande inn hva som hadde skjedd før forbrytelsen. Er dette god journalistikk? Nei, i alle fall ikke slik jeg lærte å tolke det. De er heller ikke konsekvent slik. Nå har vi muligheten til å sammenligne to forskjellige hendelser i den senere tid. Begge forbrytelsene utført av samme folkegruppe.

For omkring en uke siden angrep en mann et utested i Oslo med skytevåpen. Han drepte 2 og skadet 21 personer. Her blir det ikke nevnt noe, etter det jeg erfarer, om den sannsynlige bakgrunnen til angrepet. Sist lørdag skjedde et nytt angrep, utført av samme folkegruppe som forannevnte morder. En person ble sendt til sykehus med ambulanse og 4 andre til legevakten. Det var vel nærmest et under at det ikke gikk liv tapt i angrepet.

Her brukte angriperne en bil, slik vi kjenner det fra mere og mindre dårlige gangsterfilmer, til å presse ofrenes bil av veien. Bilen havnet på taket utenfor veien.

Nå stiller media med en slags rettferdighets-forklaring i diverse nyhetsoppslag på hvorfor angrepet skjedde. De som ble angrepet satte fy på en en bok, som temmelig sikkert morderen fra utestedet forholdt seg til, da han angrep et homoseksuelt miljø. I denne boka står det temmelig klart beskrevet hvordan mann skal behandle såkalte “skjeive” mennesker. Det kan vel være sannsynlig å tenke at noen er så støtt og forbanna over en slik bok at de setter fyr på den! Altså en fullt tillatt handling under ytringsfrihetens paraply. Det rettferdiggjør i alle fall på ingen måte drapsforsøk!

Av Chris Overgaard

covergaard@icloud.com