Året er 1961. Jeg har mønstret på M/S Francisville som førstereis messegutt. Skipet ligger i Rotterdam og jeg har i løpet av de siste dagene fått oppleve det som skal bli min tilværelse i mange år fremover. Spennende for en 16 åring.

Etter å ha tråkket mine «førstereissko» noen dager i Rotterdam, ble vår neste havn Hamburg. Her ble vi liggende noen dager. Slik ordningen var den gang i Tyskland, kom det en vaktmann ombord fra land. Det vil si at han var ansatt av et vaktselskap i Hamburg. Jeg kom i prat med denne mannen som jeg antar var omkring 50+ år da. Han snakket veldig bra norsk. Etter hvert kom det frem at han hadde vært i Norge som tysk soldat i alle 5 årene. Vi ble gode venner og han inviterte meg med hjem til sitt «gast house». Han hadde et barnebarn på min alder som han introduserte for meg. Jeg husker den dag i dag hvordan hun så ut og hva hun hette. Hun hette Elke og var veldig vakker. Jeg ble vel hodestups forelsket. Sikkert ikke unaturlig for en 16 åring det. Etter at skipet forlot Hamburg for andre havner, husker jeg at vi sendte hverandre noen postkort. Etter hvert gikk vel avstandsforelskelsen over og nye spennende eventyr dukket opp.

Fra Hamburg fulgte havner som, Bremen, Amsterdam, Antwerpen, Nantes. Nå var det lasting for Sør- og Mellom Amerika som var oppgavene. Ferdig lastet krysset vi Atlanteren med kurs for Cristobal og Panama kanalen. Turen over Atlanteren ble tilbakelagt på omkring 3 uker. Altså 3 uker i sjøen som det heter på sjømanns-språket.

I Cristobal ble det spennende med en liten tur i land en kveld. For første gang i mitt liv fikk jeg oppleve at jentene sloss om å få være sammen med oss så lenge vi var der. Ja tro det eller ei, men slik var det altså den gang.

Fra Cristobal ble turen gjennom Panamakanalen påbegynt. Jeg husker ikke hvor lang tid det tok å komme gjennom kanalen, men jeg husker at vi lå en natt til ankers på en stor innsjø i dette kanalsystemet.

På andre siden av Panamakanalen ligger Balboa. En fin havneby med mye natteliv. På min første tur dit fikk jeg ikke anledning til å gå i land. Turen gikk videre oppover vestkysten av Mellom Amerika. Vi besøkte land som Nicaragua, El Salvador og Costa Rica. I Nicaragua hadde jeg en episode som fortsatt sitter sterkt i minnet. Det var opptøyer og borgerkrig i landet. Utenfor havnebyen La Union ankret vi opp en ettermiddag. Etter en stund kom det endel kanoer langs skutesiden. De hadde forskjellige suvenirer å selge. En kano med to stykker i, tilbyr å ta meg i land om kvelden etter endt arbeidstid. Betalingen skulle være en kartong amerikanske sigaretter. 

Som avtalt kom denne kanoen om kvelden for å ta meg i land og inn til byen. Alle ombord hadde landlovsnekt på grunn av situasjonen i byen. Jeg dro altså likevel, uredd som følger av uvitenhet. Kanoen landet en plass utenfor byen. Det var bare jungel å se, og det var mørkt. Disse to karene loset meg gjennom jungelen og frem til byen før de forlot meg. På turen gjennom jungellandskapet brukte de macheter for å hogge seg vei. Jeg var livredd for slanger og andre skumle skapninger i mørket. Jeg kom uskadd inn til byen. Her oppsøkte jeg forskjellige barer. Omsider var det en flott jente som kapret meg. Jeg ble med henne til leiligheten og vi pratet endel sammen til ekko av skuddsalver og kakling av høner hele natta.

Om morgen skulle jeg ombord til arbeidstid kl 06:00. Da ble det problemer. Det var ingen enkel oppgave å finne noen som kunne lose meg tilbake til skuta. Omsider greidde den jenta jeg var sammen med å skaffe en kar om påtok seg jobben mot 2 kartonger amerikanske sigaretter. Jeg kom ombord en halv time for sent og tro meg, nå ble det mye kjeft å få.

Etter Nicaragua og El Salvador ble det en uforglemmelig tur til Punta Arenas i Costa Rica. Den tar vi i neste episode.

Av Chris Overgaard

covergaard@icloud. com